2017-04-06-7e34fda6d2af1d4e3189176ef981b45073cc2c63 Totalt er det planlagt brukt 31,2 milliarder kroner til Kystverket i stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan 2018–2029. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 2,6 milliarder hvert år i planperioden. Foto: Rune Nylund Larsen.

En etterlengtet satsing for Kystverket!

I kommende transportplan får Kystverket midler til å fjerne hele vedlikeholdsetterslepet på lykter og sjømerker. Det satses mer på teknologi og digitalisering, og det legges til rette for å få mer godstransport over på sjøveien. Og endelig skal Stad skipstunnel bygges

– Dette er en god transportplan for kysten og Kystverket. Vi får økte rammer til å ruste opp eksisterende infrastruktur, samtidig som vi gjennom nyinvesteringer og moderne teknologi er foroverlente og forbereder oss på en ny tid for sjøtransporten, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik.

Tidligere transportplaner har gått over 10 år. Nå har regjeringen utvidet planperioden til 12 år, og har delt perioden inn i to seksårsperioder.

Vedlikeholdsetterslepet fjernes
Kystverket har i dag et vedlikeholdsetterslep på navigasjonsinstallasjoner (fyr, lykter, sjømerker), bygninger og moloer/kaianlegg. I transportplanen legges det opp til at etterslepet på navigasjonsinfrastrukturen fjernes i første del av planperioden, mens vesentlige deler av vedlikeholdsetterslepet på moloer og kaier dekkes inn i løpet av 12-årsperioden.

– Dette er en etterlengtet satsing. Vi får betydelige midler til å fornye og modernisere den maritime infrastrukturen, slik at vi for eksempel kan bytte ut gamle lys og merker med mer moderne og miljøvennlige løsninger med lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov, sier Slotsvik.

Styrker sikkerheten til sjøs
For å opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået innen sjøtransporten, håndtere forventet trafikkøkning og unngå akutt forurensning, legger transportplanen opp til å utvide tjenesteområdet til sjøtrafikksentralene og bygge ut den maritime trafikkovervåkningen rundt Svalbard gjennom landbaserte AIS-basestasjoner.

Samtidig vil Kystverket fortsette samarbeidet med Norsk Romsenter og Forsvarets forskningsinstitutt om å videreutvikle de norske havovervåkingssatellittene.

Digitalisering og ITS
Kystverket er allerede kommet langt med å modernisere flere av de forebyggende sjøsikkerhetstjenestene ved å ta i bruk digital teknologi. Ett av elementene i dette er utveksling av digital informasjon mellom skipene og tjenesteleverandører på land. Det legges opp til en vesentlig satsing på videreutvikling av slike ITS-tjenester (intelligente transportsystemer) i planperioden. Satsingen medfører behov for midler innenfor både utvikling, drift og investeringer.

I 2016 omkom 27 personer i fritidsbåtulykker. I tråd med nullvisjonen vil Regjeringen redusere risikoen forbundet med bruk av fritidsbåter. Økt satsing på holdningsskapende arbeid og egne seilingsleder for fritidsfartøy, er to av tiltakene som skisseres i transportplanen. 

Endelig skipstunnel
– Jeg er spesielt fornøyd med at Stad skipstunnel er kommet på «sikker plass» i første planperiode. Dette blir et spektakulært prosjekt, men først og fremst er det et sjøsikkerhetsprosjekt, som vil redusere ulykkesrisikoen og forbedre seilingsforholda og regulariteten langs kysten. Prosjektet har vært etterlengta i kyst-Norge, og vi gleder oss til å bygge verdens første skipstunnel, sier kystdirektør Slotsvik.

Det er satt av 1,5 milliarder kroner til Stad skipstunnel i første seksårsperiode og 1,2 milliarder kroner i andre periode.

Kilde: Kystverket